En fredelig førjulstid

WP_20151212_09_16_39_ProLa meg si én ting med en gang: Jeg er lat! Jeg liker å gjøre ting enkelt, og hvis det finnes snarveier, tar jeg gjerne dem. I løpet av de siste årene har jeg funnet frem til noen løsninger, som gjør desember passe avslappende, fremfor en adventstid fylt av stress, press og adrenalin. I dag vil jeg fortelle om en tradisjon, som bare gir meg mer og mer for hvert år som går.

Jeg har to jenter på 6 og 8 år, og her i huset har vi ikke pakkekalender. Det er mange grunner til det. De viktigste er:
* Jentene trenger ikke mer TING! Bursdager og jul gir dem nok påfyll gjennom året, og så vidt jeg kan vurdere har de nok viskelær, klistremerker, blyantspissere, truser, sokker, fargestifter, legoklosser, matbokser, drikkeflasker, kluter, sjokoladebiter, såpebobler, puslespill og alt det andre som vanligvis fyller en gavekalender.
* Soverommet, leiligheten og livene våre er stappfulle, ingen av oss har PLASS til mer (til tross for år med kjøpestopp).
* JEG gidder ikke å prioritere innkjøp av 2 x 24 dippedutter i mitt budsjett. Det er MYE annet jeg heller vil bruke penger på.
* MILJØET. Ja, jeg vet at det er et stort ord, men det må faktisk tas med i regnestykket til en pakkekalender. Det fødes 60.000 barn i Norge hvert år. Hvis samtlige barn skal ha 24 gaver hver – FØR JUL – kan vi jo bare begynne å regne. Det utgjør ENORME berg med plast, plass og penger. Continue reading

Rester etter fjorårets gaver

I fjor fikk jeg strikkedilla og lagde flere skappelgensere til meg selv og jentene mine. Det ble fantastisk fine gaver, og genserne er fortsatt flittig i bruk (i hvert fall nå, som er det blitt så kaldt).

Men – på slutten av året satt jeg igjen med et seWP_20151202_12_21_51_Proriøst garnlager, som jeg ikke visste hva jeg kunne bruke til.

Å strikke en flerfarget skappelgenser kunne vært en løsning, men jeg var usikker på om jeg hadde nok garn til en hel genser. Løsningen ble derfor å strikke et skjerf! Det ble påbegynt i våres. Da den varme årstiden nærmet seg ble strikkeprosjektet lagt langt inn i skapet. Nå i høst fant jeg frem strikketøyet igjen, og fortsatte på skjerfprosjektet.

En ting var selve strikkingen. Det tar jo den tiden det tar. En annen ting er å gjøre den siste finishen – når du egentlig føler at du er ferdig, men det fortsatt gjenstår en del arbeid. Med så mange farger, og dobbel tråd i tillegg, var det en haug av løse tråder som måtte festes til slutt. Jeg skal innrømme at det krevde mer enn en liten dose viljestyrke. Continue reading