Det er søndag. Solen skinner. I parken utenfor ser jeg to jenter som leker sammen. De bytter på å slå hjul. En voksen mann sitter på en benk sammen med en ung jente, kanskje er det datteren hans. Han har lagt armen rundt skulderen hennes. Hun lener seg mot ham. På den lille, gruslagte petanquebanen har en sporty mann lagt seg ned på magen for å gjøre rygghev. Så spretter han opp og gjør spensthopp.
Det er vår. Det er varmt. Jeg er vitne til lek, liv og kjærlighet. Livet leker.
Dagen i dag, den andre dagen i april, er spesiell for meg. Det er den hvert år. Dette er nemlig mammas fødselsdag. Hun kom til verden 2. april 1940. I dag kunne hun ha fylt 77 år. Hun ble bare 44 år. I august er det 33 år siden hun døde. Da var jeg 8.
I dag er jeg selv mor til to jenter, på 8 og 9 år. Bare tanken på å ikke få mulighet til å leke og leve mer med dem, er ikke til å holde ut.
«Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet», sier ordtaket. Jeg vet at livet er skjørt. Å være sammen er ingen selvfølge. Den kunnskapen forsøker jeg å omsette til handling, ved å være bevisst på hva jeg fyller dagene mine med, både alene og sammen med menneskene jeg er glad i.
Mammas bursdag kommer bare to dager etter datoen jeg mistet en god venninne, en av de aller beste. Jeg husker nøyaktig hvor jeg sto den mandagsmorgenen for ni år siden, da jeg fikk telefonen. Ingrid var død. Noen dager tidligere hadde hun blitt 34 år.
Det ble den aller siste bursdagen, 25. mars 2008. Selv om jeg visste at hennes lys kom til å slukne, var jeg ikke forberedt. Tapet av Ingrid føltes for mørkt, for meningsløst.
I dag, ni år senere, kjenner jeg fortsatt på savnet. Men gjennom tårene kommer også smilet og takknemligheten. Ingrid etterlot seg mye av alt som er godt. Hennes klokskap og vilje til å leve inspirerer meg fortsatt. Hun delte også raust av alle sine vennskap. Jeg hegner om disse vennene. For meg er disse den mest verdifulle arven Ingrid etterlot.
Da jeg skrev om hennes hverdag som kreftpasient i BTMagasinet høsten 2006, var det Ingrid som venn som fikk spille hovedrollen. Hun samlet oss rundt seg og lot oss ta del i opp- og nedturer. Det gjorde sorgen lettere å bære og gleden dobbelt så stor.
For meg er Ingrid fortsatt et forbilde som «vennepunkt». I dag minner hun meg også om å leve. Være tilstede. Her og nå. Livet er for verdifullt til å utsettes.
Hva gjør du for å gripe livet med begge hender, akkurat i dag? Hva kan du gjøre i dag, som du vil være glad for at du fikk oppleve? Jeg vil tippe at det ikke handler om ting, men om mennesker, fellesskap og gode opplevelser. Ta deg en tur ut i parken. Sett deg på en benk. Snakk med noen. Smil.
Livet er her og nå. Dette er en fin dag. Livet er fint.
Beste hilsen Irina
ps. Har du lyst på mer inspirasjon i hverdagen, så klikk på knappen nedenfor. Da får Shoppingfris nyhetsbrev rett i innboksen, én gang i uken.
JA, TAKK! Jeg vil bli inspirert
Obs! Du må bekrefte din epostadresse etter at du har meldt deg på. Hvis du ikke har mottatt ditt første nyhetsbrev innen få minutter etter at du har bekreftet adressen, så sjekk spam-filteret eller promotionsmappen i Gmail.
Dette var et vakkert innlegg! Akkurat det jeg trengte å lese i dag, på en dag hvor alt har vært litt grått og trist. Da hjelper det å bli minnet på hvor verdifullt livet er, hvor viktig det er å leve her og nå – ikke utsette, ikke forvente for mye, bare nyte øyeblikket akkurat slik det er.
Jeg synes bloggen din er veldig inspirerende, etter jeg fant den for noen dager siden – da jeg hadde lyttet til Birgitte Lange’s lydbok, “rikere liv” og søkte opp tittelen, som førte meg hit.
I fjor høst begynte jeg på reisen mot et minimalistisk liv, og jeg liker så godt når jeg finner blogger som omhandler shoppe-stop, bevisst forbruk, minimalisme og lignende emner.
Selv har jeg aldri vært noen stor-shopper, men jeg hadde likevel opparbeidet meg en alt for stor mengde ting og vært for mye knyttet til gjenstander. Det er ufattelig frigjørende å bli kvitt det med man egentlig ikke trenger, det som ikke gir noe særlig glede. Ikke minst å ikke gå til anskaffelse av noe nytt. Bra for miljøet, bra for lommeboka og ikke minst gir det en helt unik ro. Det verste er kanskje at jeg i forkant ikke følte på de uroen som lå i hjemmet. Derfor ble sjokket desto større når jeg merket hvor mye det har å si for harmonien i eget hjem.
Ønsker deg en fin start på uken som kommer! 🙂
Kjære Marthe!
Takk for nydelig kommentar – den varmet. Og så fint at du har oppdaget Birgittes bok. Den har virkelig bidratt til å gi meg et «rikere liv». Jeg er også helt enig i det du skriver: Å kvitte meg med ting jeg ikke trenger, er befriende!
Takk igjen for fine ord – og nyt øyeblikket!
Beste hilsen Irina