I veldig mange år hadde jeg vaskehjelp. Det ga meg en følelse av luksus og frihet i hverdagen. Inntil jeg møtte en kvinnelig toppsjef som fortalte om gledene hun opplevde etter å ha sagt opp vaskehjelpen. «Hæh?! Hvordan er det mulig?», tenkte jeg.

Det gikk som det ofte går, når jeg hører om ting jeg ikke forstår. Jeg blir nysgjerrig. Hvordan henger dette sammen? Hva er det jeg har gått glipp av? Er dette noe jeg burde finne ut mer om?

Inspirert av denne damen valgte jeg derfor å si opp min egen vaskehjelp for tre-fire år siden. I dag tenker jeg på dette valget som en viktig «investering» – både som gründer, mor og privatperson.

Kanskje du tenker som jeg gjorde: «Hæh?! Hvordan er det mulig?» La meg forklare:

Da jeg hadde vaskehjelp, anså jeg vaskingen som et ork, en påkjenning og noe som tok unødvendig mye tid. Den tiden ønsket jeg å benytte til noe annet og det var jeg villig til å betale for. Det vil jeg tro gjelder mange.

La meg gjøre det helt klart, først som sist: Jeg stor forståelse for at mange velger å kjøpe hjelp i hjemmet. Det er fantastisk at det finnes slike muligheter, og jeg gir tommel opp til alle som finner ut at det er den beste løsningen for dem.

Men – det jeg oppdaget for noen år siden (kanskje var det da jeg eksperimenterte med å ha kjøpestopp?) var at de aller fleste tanker, vurderinger og oppfatninger kan endres. Det handler om «vinkling», som vi ofte kaller det i journalistikken. Hvilken synsvinkel jeg velger å innta, eller hva slags verdier jeg legger til grunn for mine valg.

Jeg begynte derfor å undersøke husvasken ut i fra nye perspektiv ved å stille noen grunnleggende spørsmål.

* Er jeg egentlig fornøyd med arbeidet vaskehjelpen gjør? Svaret var urovekkende ofte nei. Jeg kunne irritere meg over småting. Lister som ikke var tørket over, eller skitt som var blitt liggende igjen i «usynlige» kroker.
* Kunne jeg gjort jobben like bra eller bedre selv? Svaret var et rungende ja.
* Synes jeg det er grusomt å vaske? Egentlig ikke. Helt fra jeg har vært liten har pappa lært meg at det ikke finnes noe arbeid som er «dårlig». Det eneste som kan være dårlig er innstillingen man har eller hvordan man utfører arbeidet.
* Har jeg tid til å vaske selv? Det kommer an på hvordan man definerer «tid», selvsagt… Men, ja, jeg har tid til å vaske selv. Det tar jo ikke sååå lang tid. Og jeg er heller ikke avhengig av å ha det støvfritt til enhver tid. Tvert i mot.
* Finnes det alternative måter å se vaskingen på, annet enn et ork og en påkjenning? Ja…

Dermed gikk jeg i gang. Fant frem vaskeklut og støvsuger, dobørste og bøtte.

De første gangene forsøkte jeg å tenke på vaskingen som «trening». Maks musikk på anlegget, høyt tempo, dype knebøy og store bevegelser. Det fungerte faktisk veldig bra en lang stund. Hvis man bruker store nok bevegelser, er det faktisk mulig å få seg en skikkelig bra økt gjennom husvasken. Jeg ble i hvert fall varm, så det betyr at kroppen har fått kjørt seg.

I en annen fase brukte jeg disse timene til en slags meditativ praksis, som en øvelse på å være tilstede i nuet, kjenne etter hvilke følelser rydding, vasking og støvtørking utløste hos meg.

«Åja, nå er jeg irritert, når jeg må løfte opp og vrenge denne skitne sokken til yngstemann.» «Heisann, denne boken har jeg lett etter lenge. Nå ble jeg glad.» Sånn kunne jeg bevege meg fra rom til rom, i en slags zen-aktig, meditativ flyt. Okei, kanskje ikke fullt så harmonisk, men noe i den retning.

Jeg har ofte også kjent på takknemlig i løpet av disse vaskeøktene. Takknemlighet for det nye badet jeg bygget i 2015. Takknemlighet for det dype badekaret mitt. Takknemlighet for å bo på Marienlyst, verdens beste nabolag med de fineste folka. I verdens rikeste land….

Vaskingen har gitt meg en fysisk påminnelse om å ta vare på, verdsette og være ydmyk for alt jeg har fått i livet. Jeg tar det ikke som en selvfølge.

I disse dager er jeg gira på å lære mer, suge til meg kunnskap om masse og utforske ting jeg synes høres interessant ut. Klikk her for å lese hva jeg fyller hjernen med for tiden.

Det siste halve året har jeg derfor fylt disse timene med ulike podcaster. Med ørepluggene på plass, og mobilen i baklommen, jobber jeg meg gjennom leiligheten, fra rom til rom. Som regel i et fast mønster, opp og ned, frem og tilbake, mens jeg lar all verdens læremestre strømme inn i hodet mitt.

Sist uke lyttet jeg med stor interesse til Tim Ferris’ samtale med Krista Tippet: «Calming Philosophies for Chaotic Times». For meg ble det to meningsfulle og tankevekkende timer. En mulighet til å gi meg selv fysiske utfordringer, mens jeg fikk åndelig og intellektuelt påfyll.

Mange mennesker betaler faktisk tusenvis av kroner i måneden for å få den slags. Enten de går til personlig trener, coach eller terapeut. Jeg gjør gjerne de tingene også, men innimellom er den beste terapien for meg å finne frem vaskebøtten. Og sette i gang.

Vaskingen kommer med et par solide bonuser. Jeg viser jentene mine verdien av arbeid og deltakelse. De skjønner at de må delta i driften av husholdningen, når jeg legger ned den innsatsen jeg gjør. De lærer også at «noen» må ta konsekvensene, hvis de selv velger å slenge fra seg skittentøy eller rote som de vil. Som regel må de ta konsekvensene selv.

Jeg er blitt ganske god på å sette grenser for dem, stille krav og be dem om å bidra. Stadig oftere opplever jeg at de nå rydder og ordner rommet sitt uten at jeg maser. Og det virker som om de har glede av arbeidet – den gleden som bare er mulig å få når man gjør noe selv.

En annen bonus er den roen som senker seg inni meg, når jeg virkelig vet at det er rent. Kombinert med ren samvittighet. Den følelsen hadde jeg ikke alltid når jeg kom hjem etter at vaskehjelpen hadde vært her.

Nå lurer jeg på: Hva gjør du for å få gjort disse tingene? Er det bare jeg som har vaskedilla? Og har du noen ritualer eller tips, som gjør husvasken til en glede? Jeg vil gjerne høre fra deg! Legg igjen en kommentar eller send meg en mail.

Gleder meg til å høre fra deg!
Beste hilsen Irina

ps. Har du lyst på mer inspirasjon i hverdagen, så klikk på knappen nedenfor. Da får Shoppingfris nyhetsbrev rett i innboksen, én gang i uken.
JA, TAKK! Jeg vil bli inspirert

Obs! Du må bekrefte din epostadresse etter at du har meldt deg på. Hvis du ikke har mottatt ditt første nyhetsbrev innen få minutter etter at du har bekreftet adressen, så sjekk spam-filteret eller promotionsmappen i Gmail.