I ♥︎ NY. For meg er det mer enn et catchy slagord fra New Yorks turistråd. Jeg falt pladask da jeg var her for første gang som 20-åring. Det som startet som et blaff vokste til ekte kjærlighet da jeg flyttet hit som 26-åring. I to år var det New York og meg. På godt og vondt. Iskalde dager. Tropiske netter. Dager med Blackout, Blizzards og (near) Bankruptcy.
Ja, byen er brutal. Den får hjertet til å banke, men kan like gjerne sluke deg rått.
Ingen steder er det kjipere å være blakk. Ingen steder er det mer givende å være rik. På ideer.
For denne byen pulserer av kreativ galskap, uendelig pågangsmot og stadig fornyelse.
Nå er det snart tretten år siden jeg flyttet tilbake til Norge. Siden har jeg vært tilbake, gang på gang. Noen ganger for å jobbe, men ofte bare for å «henge litt» og treffe venner. Mens noen relasjoner er fort glemt, har New York stemplet «4Ever Yours» i hjertet mitt.
Det føles fremdeles som å «komme hjem» når jeg vender tilbake. Det er som om jeg blir litt «newyorker» når jeg får Manhattan-asfalt under joggeskoene. Smilet blir bredere. Bikket mer målrettet. Tempoet litt raskere.
Denne uken har jeg vært så heldig å få kombinere «business & pleasure» i favorittbyen min. Tirsdag 21. mars lanserte Susan Peirce Thompson boken «Bright Line Eating» i East Village. Siden jeg har kjøpt de norske rettighetene for boken, fant jeg ut at jeg måtte få med meg den historiske USA-lanseringen. Det kan du lese mer om på FB-siden Bright Line Eating Norge.
Inspirert av min siste utenlandstur, da jeg reiste med tog til Stockholm, reiste jeg også denne gangen kun med håndbagasje. Nå skal det sies at turen ikke har vært helt fri for innkjøp. Jeg har fylt på med diverse nødvendigheter, både til jentene og meg selv. Det er likevel en befriende opplevelse å være i New York uten at shopping er et mål.
Det beste ved å kutte ut shoppingen er at det gir meg tid til å utforske sidegatene. Der hvor lokalbefolkningen bor. Hvor de lufter hundene sine. Drikker kaffen sin i fred. Følger kidsa til skolen. Henger ut søpla.
I de samme sidegatene ser jeg hvordan byen forandrer seg. Plutselig legger jeg merke til at det har dukket opp lange stativer med bysykler flere steder. Ved Union Square. I Soho. I East Village. De er blå og solide, sponset av Citi Bank og MasterCard. En lokal kafé tilbyr til og med syklende gjester 15 prosent rabatt.
Jeg har ikke testet syklene selv, det er nemlig ikke risikofritt å sykle rundt på Manhattan. Som vanlig har jeg satset på føtter og subway for å komme meg på kryss og tvers. Under bakken har det også skjedd en oppgradering siden sist jeg var her. Nå har New Yorks svar på Sporveien, MTA, oppgradert alle stasjonene med Free Wifi. Veldig nyttig for alle oss, som ikke har Unlimited Data på våre norske mobilabonnement.
Og så legger jeg plutselig merke til at det knapt finnes søppelkasser på t-baneplattformene. Hvor har de blitt av? Da jeg var i Brooklyn her forleden fikk jeg svar. På en informasjonsplakat fra MTA sto det at hadde fjernet søppelbøttene for å redusere avfallet!
Tanken er at det skal bli mindre forsøpling på stasjonene hvis folk i stedet tar med seg matrester og annet avfall hjem. Det skal bli interessant å se hva som kommer ut av det forsøket.
Det beste med New York? Det er alle de uventede møtene. I morges besøkte jeg en god venn, 77 år gamle Anthony. Jeg traff ham første gang i 2013, da jeg var i New York for å gjøre research til boken Shoppingfri. Han ble en stor inspirasjonskilde og en instant friend. Takket være Facebook har vi holdt kontakten. I påsken skal Anthony åpne en ny restaurant på 3rd Avenue. Da jeg tittet forbi for å se på det nye lokalet, oppdaget jeg at nabobutikken solgte brukte klær. «Hm, dette så spennende ut», tenkte jeg. Planen var å «stikke innom og titte litt».
Det viser seg at bruktbutikken 2nd Time Around hører til en amerikansk kjede av second hand-butikker, som selger pent brukte plagg i kommisjon for kundene. Her finnes det massevis av kjente design labels, men også mindre kjente merker av god kvalitet.
Plaggene jeg prøvde var rene og innbydende. Alt i butikken er dessuten sortert etter farge og størrelse, som gjør det enkelt å orientere seg. Gramercy-filialen har også en egen Instagram-side.
Det endte med at jeg kjøpte en «a little black dress» – med den originale prislappen fra Bloomingdales fremdeles på – til en brøkdel av originalprisen. Jeg klarte heller ikke å gå fra en genser i en blanding av alpakka, ull og kashmir. Det var så vidt jeg hadde lyst til å ta den av etter å ha prøvd den. Det er som regel et godt tegn…
«Mon tro hva det dyreste de har her…» tenkte jeg. Svaret er en Chanel-veske i rosa til 2800 dollar, det vil si 23.765 kroner med dagens dollarkurs. «Not my cup of tea», som det heter. Da foretrekker jeg heller en «Grande Tea With Mint To Stay» på den lokale Starbucksen.
Og mens jeg sitter her og skriver, og ser på menneskene som haster forbi i den iskalde byen, mens solen skinner gjennom skitne vinduer, får jeg den følelsen igjen. Jeg hører til her.
New York er min by. Selv om jeg reiser tilbake til Oslo snart.
«I’ll be back». Det er et løfte.
Nå lurer jeg på: Hva er din favorittby? Eller hvilket sted må du alltid reise tilbake, igjen og igjen? Jeg vil gjerne høre fra deg. Send meg en mail eller legg igjen en kommentar nedenfor.
Gleder meg til å høre fra deg!
Beste hilsen Irina
ps. Har du lyst på mer inspirasjon i hverdagen, så klikk på knappen nedenfor. Da får Shoppingfris nyhetsbrev rett i innboksen, én gang i uken.
JA, TAKK! Jeg vil bli inspirert
Obs! Du må bekrefte din epostadresse etter at du har meldt deg på. Hvis du ikke har mottatt ditt første nyhetsbrev innen få minutter etter at du har bekreftet adressen, så sjekk spam-filteret eller promotionsmappen i Gmail.