Hvor mange storbyferier har du vært på uten å shoppe? I mitt gamle liv ville det vært utenkelig. Nå for tiden elsker jeg å reise ut i verden med håndbagasje – og komme hjem med like lite.

I vinterferien har jeg utforsket Stockholm sammen med min kjæreste, Robert. Han er født og oppvokst i den svenske hovedstaden. For ham er det som å komme hjem. For meg er byen fortsatt et urbant eventyr, som jeg stadig oppdager nye sider av.

«Hva ønsker du deg?» spurte Robert før vi dro. Øverst på min ønskeliste sto god mat, nye opplevelser og sakte tid.

Sakte tid fikk vi oppfylt lenge før vi kom frem. I det vi entrer Stockholmstoget på Oslo S, blir tempoet skrudd ned. Jeg flipper opp Macen, og rydder unna de siste mailene før ferien starter. For alvor.

I det vi passerer svenskegrensen kan jeg puste ut. Nyte utsikten. Trærne utenfor vinduet er plutselig blitt forvandlet til svensk skog. Selv om alt tilsynelatende ser likt ut.

I det vi trasker ut i Östermalms gater noen timer senere slår det meg: Det finnes forskjeller. Åpenbare forskjeller som blir synlige når vi kommer inn til byen. Menneskene her er chicere. Snittet er skarpere. Mennene flanerer gjennom gatene med blankpussede sko og mindre tilfeldige frisyrer. Kvinnene er rake i ryggen, raskere i ganglaget og mer fargekoordinerte enn hjemme i Oslo.

Stockholm er som en touch av New York i skandinavisk innpakning.

«Dette er den dyreste gaten i Monopol», forklarer Robert. Jeg er ikke overrasket. Vi står midt i det som shoppingstanden omtaler som Bibliotekstan. Butikknavnene har allerede gitt meg et hint. Her ligger high end-butikkene tett i tett. Men vi skal ikke på shopping. Tvert i mot. Vi skal på oppdagelsesferd. Utforske bortgjemte avkroker i utkanten av den elegante jungelen.

WINDOW SHOPPING: Av en eller annen grunn blir jeg alltid glad av å glane på fliser. Denne varianten har jeg aldri sett maken til. Så vakkert!

Mitt beste tips for å oppdage nye byer og steder er å la maten vise vei. Vi begynner trygt. Restaurang Riche er en hjørnesten på Östermalm. Hovedrestauranten er fylt til randen, mens avleggeren «Lilla Baren» har plass til et par sultne lunsjgjester. Jeg er blitt vant til å spise enorme lunsjer for en billig penge i Sverige. Det gjelder ikke her. Vi spiser godt, men dyrt.

Resten av ettermiddagen spankulerer vi rundt på Östermalm. Følger innfallsmetoden og vindusshopper. Glaner på folk. Skravler og kommenterer og lytter til storbyens puls. Ler. Peker. Forteller. Og fabulerer.

Slik dikter vi oss gjennom dagen, uten fasit eller retning. Lar byen føre oss hit og dit, gjennom brosteinslagte bakgater og langs kalde kanaler. Det er vann overalt. Vi er i Nordens Venezia. Det er februar. Det er kaldt. Og inne er det varmt. Det er tid for fika. Vi er tross alt i Sverige.

Når kvelden faller på har Robert booket bord til oss på Lebanon Meza Lounge. Jeg tar på meg en kjole med belte (etter råd fra min personlige shopper). Vi møter et par venner. Vi er kommet til et mekka for god mat. Orientalske dufter fyller lokalet. 1001 smaker venter oss. Kanskje er det Scheherazade som står over grytene på kjøkkenet? Vi bestiller den største mezzaen på menyen – 15 retter for å få smake på så mye som mulig, pluss et utvalg grillede retter.

Så stiger musikken. Rytmene rister oss løs fra samtalen. Noe skal skje. Det er ikke lenger mulig å snakke sammen. Vi skal få servert noe helt annet.

Summingen stilner i det kveldens hovedattraksjon inntar lokalet.

En magedanser med de heftigste hoftene nord for Marrakech. Hun vrikker, vrir og vender seg om. Serverer en fascinerende blanding av kunst og kropp og kontroll. Sensuelt og uforståelig på samme tid. Hvordan får hun det til?

Vi blir sittende med våre venner til lokalet er tomt. Restauranten skal stenge. Kvelden er straks over. Men natten er ennå ung. Så hvorfor slutte nå? Vi vil videre. Ut i mørket. Oppdage Stockholm By Night.

Vi kan ta «tunnelbanan», bussen eller en taxi. Men vi har ingenting vi skal rekke. Vi går i stedet gjennom kongelige parker og Gamla Stan. På andre siden venter Södermalm og høyhuset som på folkemunne bare kalles «Skatteskrapan». I gamle dager var dette skatteetatens høyborg. I dag har skyskraperen blitt bygget om til studentboliger.

Helt på toppen – rett under skyene – finner vi Himlen. En bortgjemt lounge for stockholmere som ikke vil legge seg.

DJen møter oss med bassen i bånn. Vi blir stående ved baren og nyte utsikten, snakke om livet og se på menneskene i noen timer. Her er snippene løsere og håret lengre. Hestehaler og skjegg, hettegensere og stripete trøyer i skjønn forening. Her – i hipsternes hovedkvarter – er Himlen rundt hörnet. Vi er kanskje ikke de eldste i lokalet. Men det føles sånn.

Det er på tide å gå hjem.

Neste dag våkner vi til kontinental frokost med utsikt over Nybroviken. Hele dagen ligger og venter på oss, lat og langstrakt. Mon tro hva denne søndagen måtte bringe?

For en stund siden leste jeg en artikkel om Stockholms stadsbibliotek. Jeg må ha nevnt det for Robert, uten at jeg kan huske det. For mens jeg tror vi vandrer uten mål og mening gjennom byens parker og avenyer, har han staket ut en kurs jeg ikke kjenner til.

Med ett er vi der. Foran den rustrøde bygningen med den karakteristiske rotunden. I det jeg entrer den lange trappen forstår jeg at dette blir stort. Skritt for skritt nærmer jeg meg toppen. Nærmest med andektighet. Dette er litteraturens høyborg. Et palass for tanker og tro og tvil.

Inne i selve biblioteket blir jeg stående og se meg rundt. Igjen og igjen. Jeg er omringet av bøker på alle kanter. En endeløs sirkel av kunnskap og historie.

Jeg plukker med meg en tilfeldig tittel fra hyllen over anbefalt litteratur – «Matmyten» av Tim Spector – og synker ned på en smal benk i det runde rommet. Jeg blir nesten svimmel når jeg leser. Om matindustrien og prosessert mat. Hvordan kroppen vår reagerer på kjemikalier og sukker. Det er som om å finne en bibel, som gir meg en vitenskapelig forklaring på alt jeg selv tror på etter at jeg la om kostholdet for halvannet år siden. Denne boken må jeg søke opp på mitt eget bibliotek når jeg kommer hjem.

Mine dager i Stockholm oppfylte alle mine ønsker. Shopperne kan få ha sin «Bibliotekstan» i fred. Jeg har funnet min «himmel». Det ligger et steinkast unna alle butikkene i Biblioteksgatan. Her finner jeg gleder og verdier som ikke er til salgs. Helt gratis.

Nå lurer jeg på: Hva elsker du å gjøre når du drar på storbyferie? Hvordan liker du å reise? Hva velger du å bruke tid på? Og hva navigerer du etter, når du skal velge restauranter, bydeler og natteliv?

Jeg vil gjerne høre fra deg. Del dine best tips i kommentarfeltet, eller legg igjen en kommentar på FB-siden Shoppingfri.

Vi sees!
Beste hilsen Irina

ps. Har du lyst på mer inspirasjon direkte i innboksen, så klikk på knappen nedenfor. Da sender jeg deg mitt nyhetsbrev en gang i uken.
JA, TAKK! Jeg vil bli inspirert

Obs! Du må bekrefte din epostadresse etter at du har meldt deg på. Hvis du ikke har mottatt ditt første nyhetsbrev innen få minutter etter at du har bekreftet adressen, så sjekk spam-filteret eller promotionsmappen i Gmail.